Kristoffer Sørli Jørgensen ble født 1. november 1985. Han ble født en måned for tidlig og måtte få litt starthjelp de første dagene. Foreldrene Lillian og Idar var svært stolte av gutten sin. Han kjempet tappert for å overleve. Kanskje var det denne starten på livet som gjorde at han fikk det pågangsmotet og viljen som han hadde.

Kristoffer var en aktiv og livsglad gutt helt fra han var liten. De første barneårene hadde han i Tallbergroa utenfor Stange i Hedmark. Kristoffer elsket å være ute. Han og familien var ofte på tur i skog og mark, gjerne med bål og pølsegrilling. Dette videreførte han også med sine kamerater etter ulike aktiviteter.

Kristoffer ble en stolt storebror i 1988 da lillesøsteren Jeanette ble født. Han var opptatt av å være med på hvert stell av henne. Senere ble Jeanette hans aller beste lekekamerat. Kristoffer var oppfinnsom og kreativ, og Jeanette var ivrig med på alt han fant på.

I 1992 begynte Kristoffer på Stange barneskole. Foreldrene minnes godt hans første skoledag. Han hadde fått ny skolesekk og var svært stolt av denne. Kristoffer fikk mange gode venner på skolen, og høydepunktet i skolehverdagen var fotballsparking i friminuttene.

I 1999 begynte Kristoffer på Stange ungdomsskole. Det ble ikke alltid like mye tid til lekser da det var mye han ønsket å prioritere foran dette. Kristoffer var en aktiv og populær gutt, og det kunne være vanskelig å konsentrere seg om leksene når kamerater ringte på for å høre om han ville være med ut for å sparke fotball.

I tiende klasse var det arrangert klassetur til Polen og Tyskland med Hvite busser. Denne turen gjorde et stort inntrykk på Kristoffer. Han synes det var grusomt å høre om all urett og menneskelige lidelser under krigen. Kanskje var det denne uretten som fikk ham til å bestemme seg for at han en dag ville gjøre en innsats for andre mennesker.

I 2002 begynte Kristoffer på byggfag ved Stange videregående skole. Etter to år med byggfag og praksis i yrket ble han litt usikker på om dette var noe for ham.

Førstegangstjenesten avtjente Kristoffer ved sambandskompaniet ved Jørstadmoen. Han trivdes godt med dette og fikk svært gode attester. Han bestemte seg etter hvert for at han ville satse på Forsvaret som arbeidsplass. Drømmen var å kvalifisere seg til Forsvarets spesialkommando. Dette gjorde at han brukte store deler av fritiden sin til trening i felt. Kristoffers troppssjef under førstegangstjeneste synses han trente vel mye og gjorde det klart i attestform at han ikke kunne ta ansvar for soldaten og hans trening utenom tjenestetid.

Etter førstegangstjenesten jobbet Kristoffer ved Haugsveen og Fjeldstad sportsforetning (G-sport) i Stangebyen. Her fikk han gode arbeidskollegaer som han satte stor pris på. Fritiden var fortsatt preget av fotball og annen fysisk trening som var rettet mot videre jobber innen Forsvaret. Det var ikke uvanlig at venner måtte kjøre Kristoffer og kameraten Kjetil langt inn i Stange allmenning for at de skulle gå tilbake med blytunge sekker som andre ikke orket å løfte ut av bilen.

Fotball har alltid hatt en stor plass i hjertet til Kristoffer. Blant favorittlagene sviktet han aldri Manchester United. Derfor ble det en stor opplevelse å bivåne kampen mellom Manchester United og Tottenham i London. Fortvilelsen var stor i pausen da Tottenham ledet 3–0 og kampen synes avgjort. Nydelige scoringer av blant annet David Beckham og Ole Gunnar Solskjær snudde kampen, og Manchester United vant 5–3 til Kristoffer sin store begeistring.

Kristoffer spilte på Tangens A-lag, og han hadde ikke noe problem med å finne hvilket draktnummer han ville ha. Hans favorittspiller Messi på Barcelona bruker drakt nr. 19, så valget for Kristoffer ble derfor enkelt. Tangens A- lag har i ettertid fredet drakt nummer 19 til ære for Kristoffer.

I 2006 fikk Kristoffer oppdrag med HV-05s avdeling ”Innsats og jegertropp”. Kristoffer har vel aldri vært så stolt og spent som på avreisedagen til Nord-Norge for trening og forberedelser til tjeneste i Afghanistan våren 2007. Denne perioden var nok den delen av Kristoffers liv hvor han tydeligst tilkjennega overfor sine omgivelser at han trivdes best i. Med kjæresten Eli Anne og jobb i Forsvaret var fremtiden lys. Han så frem til å kunne bidra med hjelp slik at folket i Afghanistan skulle få en bedre og tryggere hverdag.

Men så skjedde det uvirkelige...det man håpet ikke skulle skje med Kristoffer.

8. november 2007 ble Kristoffer Sørli Jørgensen drept av en vegbombe utenfor Meymaneh i Afghanistan. Kristoffer ble bare 22 år gammel. Han døde i et viktig oppdrag for å skape stabilitet og sikkerhet for folket i Afghanistan og samtidig bidra til trygghet her hjemme.